Mens du leser, så kan du lytte til denne spotify-spillelista for å komme i riktig stemning: Inspirasjon til En dommedags aften
HISTORISK BAKGRUNN – POLITIKK, ØKONOMI OG SAMFUNN PÅ TIDLIG 1980-TALL
Selv om 1980-tallet på mange måter ikke føles som det var så lenge siden, så er det faktisk gått nesten 30 år. Vi vil her gå gjennom litt mer i detalj hva som kjennetegnet denne tiden, og forsøke å gi et godt overblikk over USA, Sovjetunionen, Vest-Europa og Norge anno 1983. Vi bruker her de faktiske politikernes navn.
Politikk: Økt polarisering
I 1983 var som tidligere nevnt den kalde krigen iskald igjen. Det var først i 1985 at tøværet som førte til den kalde krigens slutt begynte, og frykten var atomkrig var derfor helt reell. Når som helst kunne apokalypsen inntreffe og alt som var trygt forsvinne. Nasjonal sikkerhet var derfor det altoverskyggende premisset for politikken i alle verdens land. Mens 1970-tallet hadde sett en viss tilnærming mellom øst og vest, ble det ideologiske klimaet tøffere igjen i perioden 1979-1985. Sovjetunionen under partisekretærene Bresjnev og Andropov ble mer bakstrebersk og militaristisk, mens USA og Vesten opplevde en nyliberalistisk høyrebølge.
USA
I USA var Ronald Reagan president, og sammen med Storbritannias Margaret Thatcher ledet han an en ny bølge av verdikonservative, men økonomisk liberalistiske høyrepartier. Omfattende privatisering og omorganisering av offentlig sektor ble koblet med store skatteletter. Det sistnevnte var ment å øke etterspørselen i økonomien – noe som skulle gi økte skatteinntekter som resultat. Dette viste seg å ikke være fullt så enkelt, og Reaganomics har siden blitt et nedsettende begrep for denne typen politikk.
Det kristne høyre våknet opp omtrent på denne tiden, blant annet takket være nye, kristne TV-kanaler. TV-predikanter ble et begrep, og de største fikk råd til en luksuriøs og glamorøs livsstil. TV-mediets rivende utvikling satte også sitt preg på politikken, med CNN som den første 24-timers nyhetskanalen fra 1980 av. Topp-politikerne måtte nå klare å fremstå sjarmerende gjennom tv-ruta, noe den tidligere skuespilleren Reagan visste å utnytte.
Reagan er også husket for at han kalte Sovjetunionen et ”Evil Empire” i mars 1983 og startet Star Wars - et program som skulle beskytte USA mot atomvåpen ved hjelp av satelittbaserte våpensystemer.
Sovjetunionen
Sovjetunionen slet på denne tiden med økonomien, men hadde en enorm vekst i antallet atomstridshoder og konvensjonelle styrker like fullt. Sovjetunionen i Europa omfattet på denne tida Russland, de baltiske landene, Ukraina, Hvite-Russland, Moldova, Armenia, Georgia og Azerbadsjan. I tillegg dominerte Sovjetunionen landene i Warszawapakten. Jernteppet delte Europa, og Øst-Tyskland (DDR), Polen, Tsjekkoslovakia (ett land på den tiden), Ungarn, Romania og Bulgaria var i praksis styrt fra Moskva. Jugoslavia var kommunistisk, men hadde noe mer selvstendighet. Finland var avhengig av Sovjetunionen økonomisk, mens Østerrike var nøytralt.
I Sovjetunionen bestemte Kommunistpartiet, men det var ofte kamp om makten i partiet og staten mellom byråkratiet, partiapparatet, KGB og militæret. Det var ikke presse- eller ytringsfrihet, og partiavisen Pravda var viktigste medium. Innsynet i maktkampene i partiet var derfor svært begrenset. Stadig eldre gamle menn satt med kontrollen, noe som kulminerte i at generalsekretærene etter Bresjnev ikke satt lenge i stolen før de døde. Situasjonen var ikke stabil i lengden.
Vest-Europa
Vest-Europa så også annerledes ut. EU het fortsatt EF, og besto bare av 10 land: Vest-Tyskland (BRD), Frankrike, Benelux-landene, Italia, Hellas, Danmark, Storbritannia og Irland. Spania og Portugal var ennå ikke medlemmer, heller ikke Østerrike, Sverige og Finland. Det var passkontroll for reise mellom alle landene, og det indre marked var i liten grad realisert. NATO dannet utgangspunktet for forsvaret av Vest-Europa, med sin politikk om at et angrep på ett medlem var et angrep på alle. Europa var under USAs atomparaply, men var likevel i opprør over at USA ville utplassere raketter med atomstridshoder på kontinentet.
I Vest-Europa var den politiske polariseringen tydelig, og ”rød terror” hadde satt sitt preg på både BRD og Italia på slutten av 1970-tallet. Britene slet fortsatt med Nord-Irland, men det største problemet var streiker på grunn av den nyliberalistiske politikken til høyrepartiene.
Norge
Norge ble også berørt av høyrebølgen, og i 1981 tok Høyre makten etter et brakvalg. I 1983 tok de inn KrF og Senterpartiet i regjering for å få flertall, siden abortsaken nå var avgjort. Willoch-regjeringen gikk til valg på ”et åpnere Norge”, og begynte å fjerne restriksjoner på kringkasting, boligomsetning og åpningstider. Resultatet ble blant annet at en rekke nye kabeltv- og nærradiokanaler (blant annet kristne kanaler) ble tilgjengelig, men også at boligprisene steg kraftig. Oljeinntektene begynte å komme inn i økonomien, og førte til en kraftig økonomisk vekst (og et skikkelig tilbakeslag etter krakket i 1987). På TV dominerte debattene mellom statsminister Kåre Willoch og Arbeiderpartiets Gro Harlem Brundtland (”Kåre og Gro-debattene”).
Norge var i 1983 medlem av bl.a. NATO og EFTA, men ikke EF.
Økonomi: Jappetid i vest – køer i øst
Verdenshandelen var fortsatt relativt strengt regulert på begynnelsen av 1980-tallet i forhold til hva vi er vant til i dag. Det var høyere tollsatser og reguleringer på overførsel av kapital. I tillegg var verden delt i to økonomiske systemer – et kapitalistisk og et kommunistisk.
USA
USA og Vesten hadde kommet seg ut av oljekrisa på 1970-tallet, som hadde gitt opphav til en hittil ukjent kombinasjon av høy arbeidsledighet og høy inflasjon. Tradisjonell keynesiansk økonomisk teori klarte ikke forklare dette, og Milton Friedmans monetaristiske teorier (basert på pengemengde og liberalistisk tankegods) vant fram. Da Reagan vant valget og ble president i 1981, innvarslet det en æra av økonomisk frihet (for de rike). Reaganomics (Fentonomics i vår laiv) innebar mindre regulering av forretningslivet, inflasjonskontroll, reduserte offentlige utgifter (spesielt på velferd) og store skatteletter.
Resultatet ble først økonomisk tilbakegang fra 1980 til 1982, og deretter kraftig økonomisk vekst og heftig spekulasjon på børsen, enorme budsjettunderskudd og økning av statsgjelden. I 1983 begynte ordet ”yuppie” (japp på norsk) – en forkortelse for Young Urban Professionals å sirkulere, og ble en betegnelse på nyrike unge som skapte seg raske formuer på aksjemarkedet. Dow Jones-indeksen (et gjennomsnitt av store industriselskaper i USA) steg med ca 25% fra 1. januar 1983 til 1. januar 1984 – et meget kraftig hopp. Grådighet så sannelig ut til å være noe godt.
Vest-Europa
Vest-Europas økonomi hadde en liknende utvikling som i USA – med industriell stagnasjon fra 1960-tallet av og fremover, men med økonomisk vekst på tidlig 80-tall. Imidlertid var det fortsatt mange reguleringer i handel mellom landene, noe som foranlediget en forsterket satsning på det indre marked i EF fra 1986 av. Imidlertid ble særlig Storbritannia utsatt for mye sosial uro, på grunn av den harde, liberalistiske linjen som Thatcher kjørte. Mens Frankrike klarte seg greit, slet det tidligere så sterke Tyskland i motbakke, og begynte en snuoperasjon med Helmut Kohls høyre-regjering i 1982. Viktige europeiske valutaer på denne tida var pund (UK), franc (Frankrike) og Deutsche Mark (BRD).
Norge
Norsk økonomi merket innfasingen av oljeinntektene for fullt på tidlig 1980-tall, og Norge gikk med betydelig handelsoverskudd i disse årene. BNP økte med rundt 5% i året, og 1983 og 1984 var svært gode år. Sommeren 1983 ble det arrangert karneval i Oslos gater – egentlig en halvanarkistisk fredelig reaksjon på samfunnsutviklingen, men den høye deltakelsen karnevalet fikk har blitt stående som et symbol på optimismen på denne tida.
Sovjetunionen
Kontrasten til Sovjetunionen var merkbar. COMECON-landene (Sovjetunionens handelsblokk) og Sovjetunionen stagnerte virkelig, og de økte militærutgiftene la et betydelig press på kommandoøkonomien. Korrupsjon og bestikkelser florerte, og var absolutt nødvendig for å få tilgang på en rekke goder. Byråkratene med ansvar for å ta økonomiske planbeslutninger hadde mistet oversikten, og det tok derfor altfor lang tid å reagere på endringer i økonomien. Dette førte til at enkelte typer varer kunne forsvinne fra markedet, og gjorde det nødvendig å stå i køer eller reise for å få tak i dem.
Kultur og samfunn: Konservativ reaksjon i vest – status quo i øst
Amerikansk kultur dominerte fortsatt Vesten, og den glamorøse forbrukskulturen tok igjen over for både ung og gammel, etter noen år med radikal hippiekultur. Også i øst begynte vestlig musikk og klær sakte, men sikkert å sirkulere på svartebørs.
USA
Amerikansk mote var preget av glamour. Politikere og toppledere kledde seg konservativt – mennene i dress, kvinnene i drakt. Hårspray ble brukt av både menn og kvinner til å skape høyt hår, særlig blant de yngre. Karrierekvinnene bedrev ”power-dressing” – store skulderputer imiterte mannlige skuldre.
Viktige filmer i 1983: Flashdance, Return of the Jedi, Scarface, WarGames, the Outsiders, Terms of Endearment, Vacation,
Viktig popmusikk i 1983: Do you really want to hurt me (Culture Club), Total eclipse of the heart (Bonnie Tyler), Electric Avenue (Eddy Grant), Africa (Toto), True (Spandau Ballet), Billie Jean (Michael Jackson), Let’s Dance (David Bowie), Every Breath you take (The Police), Sweet Dreams (Are made of this) (Eurythmics), Say Say Say (Paul McCartney).
Vest-Europa
Europeisk kultur var under sterk innflytelse fra USA i denne perioden, og mye var likt av både musikk og film.
Viktige europeiske filmer i 1983: Pauline à la Plage (F), Monty Python’s The Meaning of Life (UK).
Norge
Norge skilte seg heller ikke mye fra resten av Vest-Europa og USA.
Viktige norske filmer i 1983: Prima Veras saga om Olav den hellige, Hockey feber, Piratene, Åpen framtid.
Viktig musikk i Norge 1983: Up Where We Belong (Joe Cocker/Jennifer Warnes), Our House (Madness), Främling (Carola), Do Re Mi (Jahn Teigen), En glad calypso om våren (Banana Airlines), Friendly (Anita Skorgan/Jahn Teigen), Sunday People (The Monroes), Karma Chameleon (Culture Club), Uptown girl (Billy Joel).
Sovjetunionen
Sovjetisk kultur på denne tiden var preget av dogmatisk undertrykkelse. Både kunst og vitenskap måtte tilpasse seg ideologien, selv om det hadde vært noe oppmykning i kravene til kunsten siden Stalins tid. Imidlertid var det – særlig i film-mediet – mye avantgardistisk produksjon, slik som sci-fi-filmen Solaris fra 1972, og øst-europeisk film generelt ble også vist i Sovjetunionen. Musikk ble støttet, men sensurert det også. Partiets ledelse hadde nok imidlertid bedre tilgang på vestlig kultur. Vestlig mote ble sett ned på. ”Moten” for partibyråkrater var nok relativt grå, kjedelig og ”stiv”.
Viktige filmer i 1983 (engelske titler og regissør): Among Grey Stones (Kira Muratova), The Ballad of the Valiant Knight Ivanhoe (Sergei Tarasov), Last Year’s Snow was falling (Aleksandr Tatarskiy), Nostalghia (Andrei Tarkovsky), Painful indifference (Alexander Sokurov), Wartime Romance (Pyotr Todorovsky), We are from Jazz (Karen Shakhnazarov).
Viktige musikksjangre: Fra 1960- og 70-tallet var folkemusikk-inspirerte statlige band (VIAs) og trubadurer populære og viktige. Kjente VIAer var Pesneri, Zemliane, Poyushie Gitari, Yuri Antonov med Arax og Stas Namin med Tsvety. Kjente trubadurer var Bulat Okudzhava, Vladimir Vysotsky, Yuri Vizbor, Sergei og Tatjana Nikitins. (Se sovmusic.ru for mer). Russisk rock bredte også om seg på 1980-tallet, men var hovedsakelig et undergrunnsfenomen.
For russisk mote i 1983, se her.
For russiske uniformer, se her.Russiske uniformsluer
I denne seksjonen har vi samlet litt bilder og lenker til mer informasjon om perioden. De er organisert etter land/region.
Generelt
Video, basert på The Day After (1983), om atomkrig
QED dokumentaren A Guide To Armageddon (1983?).
USA
Sovjetunionen
Sovjetisk musikk for den ideologisk bevisste (siden har engelsk versjon).
Norge
80-tallsmote for kvinner
