In-laiv informasjon

Her finner du informasjon som er felles kunnskap for alle rollene i alle tre underlaivene. Historien i laiven er inspirert av virkelige hendelser, men for ordens skyld gjør vi oppmerksom på at En dommedags aften-universet fra ca. 1980 av er oppdiktet, og at alle roller er fiktive personer (selv om de kan være basert på virkelige mennesker).


HISTORIEN


Julaften 1983. Verden er delt. I Vesten er jappebegrepet nettopp født og økonomien på full fart oppover, med teknologiske nyvinninger som Nintendo Entertainment System og IBMs PC XT som symboler på IT-alderens begynnelse. Håret er høyt, skulderputene brede og stiletthælene lange, og en høyrebølge sveiper over verden. Samtidig har frykten gjort et comeback. AIDS brer om seg, og det er kriger i Afghanistan, Gulfen og Libanon. Amerikanerne har valgt en karismatisk, men meget konservativ president, Gerald Fenton, som tidligere på året har kunngjort sitt rakettforsvarsprogram – populært kalt Star Wars etter George Lucas’ populære filmer.
I Øst utgjør Sovjetunionen under partisekretær Barennikovs ledelse en sterk kontrast. Det er lange køer for å få mat, og for første gang på mange år er det sovjetiske militæret større og sterkere enn det amerikanske. Den politiske undertrykkingen er hard, og hele Warszawapakten styres av de geriatriske medlemmene av det sovjetiske politbyrået. I Polen har unntakstilstanden fra 1980 sluttet, men sovjeterne står fortsatt tungt inne i Afghanistan i sin krig mot mujaheddin (som får sine våpen fra CIA), til tross for fordømmelse fra FN. Amerikanerne på sin side har nettopp avsluttet invasjonen av Grenada, som var et forsøk på å demme opp for cubansk-sovjetisk kapasitetsbygging i nærheten av USA.
Den kalde krigen er på sitt kaldeste siden Cuba-krisen i 1962. I både Washington og Moskva er paranoiaen høy, og ytterligere hendelser gjennom året bidrar til å forverre klimaet. I september skyter sovjeterne ned Korean Air Flight 007, og Larry McDonald fra den amerikanske kongressen blir drept. Bare noen uker senere gjør en feil i det sovjetiske varslingssystemet at sovjeterne er hårfint unna å skyte opp atomraketter i ”gjengjeldelse” mot NATO. I november skremmer NATOs Able Archer 83-øvelse politbyrået så til de grader at de forbereder seg på gjengjeldelse nok en gang.
I dette klimaet skal det altså ikke så mye til før det tipper over gale veien, og bekymringen er derfor stor når vestlige medier 21. desember rapporterer at satellitter har avslørt en rekke sovjetiske troppeforflytninger i stor skala i Øst-Europa, ved grensa til Norge og i Kaukasus. Ved tre anledninger har den tyrkiske marinen oppbrakt sovjetiske ubåter i sitt farvann i Svartehavet den siste uka, står det å lese i avisene verden over den 22. desember. Spekulasjonene går høyt – er dette en øvelse, slik som Able Archer 83, eller er det forberedelser på et angrep?
Fra Sovjetunionen er det som vanlig en mur av taushet, og ingen vet hva som foregår innenfor Politbyråets vegger. Det eneste lyspunktet er egentlig at partisekretær Barennikov og president Fenton har avtalt å møtes tidlig i 1984 for å samtale om nedrustning. Barennikovs siste offentlige opptreden var imidlertid i november, og mange spør seg om helsa hans holder.
Det er altså ikke den beste stemningen å ta juleferie i, men selv statsledere trenger å hvile, og over hele verden håper man julefreden nå kan senke seg. 
Men så smeller det. På morgenen lokal tid lille julaften blir det som hevdes å være et sovjetisk spionfly skutt ned over Finnmark av norske jagerfly under NATO-kommando. I USA innkaller presidenten sine nærmeste rådgivere til hastemøte på Camp David, og på TV og radio diskuteres det heftig om dette er første fase av et massivt angrep på Vesten når beredskapen er som dårligst. Fra sovjetisk side er det stille. Hvordan i alle dager blir det å feire jul i dette klimaet?


GRUPPERINGENE
Det vil være tre hovedgrupperinger du som spiller kan befinne deg i på denne laiven. De tre grupperingene befinner seg på hvert sitt sted, og vil forholde seg til hverandre i liten eller ingen grad. Her vil vi bare gi en skisse av hvem de ulike grupperingene er, og hva som er allment kjent om dem.
National Security Council – USA
Den amerikanske presidentens viktigste sikkerhetsrådgivere er de viktigste beslutningstakerne i USA under en krise som denne. De endelig beslutningene hviler hos presidenten som øverstkommanderende, men det er sjelden en president ikke lytter til de erfarne og viktige deltakerne i dette rådet. Utenom presidenten selv møter visepresidenten, presidentens stabssjef, forsvarssjefen, utenriksministeren, forsvarsministeren, den nasjonale sikkerhetsrådgiveren, CIA-direktøren, presidentens rådgiver, finansministeren og visestabssjefen alle i NSC, slik at de totalt er 11 personer. Deres rådslagninger er hemmelige, men USA er et demokrati, og det er vanlig at amerikanerne holder media løpende informert om viktige hendelser og avgjørelser. ”Spin” er vel så viktig som hva man faktisk foretar seg. Vanligvis møtes de i Washington DC, men nå har de blitt kalt inn til møte på Camp David – presidentens leirsted – på grunn av julefeiringen.
Det politiske byrå i det sovjetiske kommunistpartiets sentralkomité (politbyrået) – Sovjetunionen

Politbyrået er reelt sett det øverste organet i Sovjetunionen, selv om det formelt bare har myndighet over partiet. Lite er kjent om dets indre liv, men det antas at det er styrt av forholdet mellom ulike fraksjoner i partiet og det sovjetiske statsapparatet. Barennikov styrer antakeligvis politbyrået med jernhånd. Han er svært gammel, og både i og utenfor Sovjetunionen ventes det derfor med spenning på om han snart vil peke på en etterfølger. Sammensetningen av politbyrået skifter noe, og det består både av medlemmer med og uten stemmerett. Totalt er det 21 medlemmer, med generalsekretæren, statsministeren, visegeneralsekretæren, KGB-sjefen, utenriksministeren, forsvarsministeren, innenriksministeren og diverse regionale og nasjonale partifunksjonærer som medlemmer. Om de i det hele tatt sitter sammen nå, og hvor de eventuelt befinner seg, er noe uvisst for omverdenen.
Familien Danielsen m.m. – Norge

Som så mange andre norske familier samler også familien Danielsen seg til juleselskap på slektsgården i Finnmark, hvor de også får besøk av naboene. Det er imidlertid ingenting ved denne familien som tilsier at makthavere i USA eller Sovjetunionen kjenner til at de eksisterer. Totalt er det 14 gjester i juleselskapet.